Hvordan gjør vi det?

Konseptet vårt bryter med konvensjonelle forretningsstrukturer i det at fokuset ligger på menneskene vi samarbeider med. Det er ikke prestasjonene, suksessen eller utdanningsgraden som er det vesentlige, men mennesket og relasjonene. Dette synliggjøres i helheten, gjennom blant annet at det gjennomføres samarbeidsmøter der et mulig samarbeid er det sentrale. De vi samarbeider med er ikke ansatte, men selvstendige næringsdrivende, fordi vi anerkjenner den enkeltes drivkraft og evne til å stå på for å skape et bedre liv. Med basis i et holistisk menneskesyn, respekt og positive mellommenneskelige relasjoner, mener vi vårt konsept gjør det mulig å endre en negativ loop til en positiv en, og dermed bidra til positiv utvikling og endring av enkeltmenneskets livssituasjon samtidig som det også er bidragende til næringsutvikling i Norge.

Konseptet er også utradisjonelt i den forstand at vi tillater samarbeidspartneren å bevege seg i sitt eget tempo – rent pedagogisk sett er det slik et menneske best mulig erverver ny kunnskap og omsetter den i handling på – slik at utvikling skjer tilpasset hver enkelt. Fordi vi gjør bruk av samtidens teknologiske muligheter, åpner vårt konsept for fleksibilitet til å møte og tilrettelegge for flere forskjellige livsstiler, levemåter og eventuelle utfordringer – i den forstand at den enkelte samarbeidspartner styrer sin egen arbeidstid, -innsats og -lokasjon. Denne ukonvensjonelle, men høyst samtidsmessige nyttiggjøringen av dagens teknologiske løsninger istandsetter arbeidsformer som inkluderer mennesker som av ulike årsaker har havnet i arbeidslivets utenforskap, eller står i fare for å havne i velferdssystemets former for sykeliggjøring og dermed også havne i et avhengighetsforhold til hjelp og bistand. [1]

Vi mener at den beste måten å hjelpe på er å ikke å gjøre enkeltmennesket avhengig av mer hjelp, men heller sette mennesker i stand til å hjelpe seg selv. «Gi en mann fisk, og han har mat for en dag. Lære en mann å fiske og han har mat for resten av livet.» sier et ordtak, og «Nød lærer naken kvinne å spinne» sier et annet. Med disse ordtakene i minne kan vi forklare vår grunnleggende holdning: Å unnlate å lære bort nyttig kompetanse og (evne til) innovasjon, og istedet kurere symptomene og ikke selve lidelsen, er bjørnetjenester, mener vi. Om den som er i nød får mat og klær bøter det kun på situasjonen her og nå, men ikke på lang sikt. Så snart maten er spist og klærne utslitt, er situasjonen den samme. Det er bedre å sette de i stand til å finne innovative løsninger som endrer situasjonen. Med andre ord er vårt mål å gjøre de uavhengig av andres velmenende hjelp og heller støtte de i å tilegne seg nødvendig kunnskap, kompetanse og innsikt i de feltene som kreves for å kunne utvikle seg til selvstendige, uavhengige og bidragende til samfunnets innovative økonomiutvikling; at de får bruke og utvikle sine egne potensialer.

Gjennom bruk av samtidens fleksible teknologiske løsninger skaper vårt konsept en vei ut av utenforskapet for flere innenfor de ulike gruppene som helt eller delvis har falt eller står i fare for å falle utenfor det ordinære arbeidslivet. På lengre sikt er det også et mål å bidra til utvikling eller nyskaping av innovative, prakstiske, funksjonelle og samfunnsnyttige bedrifts- og næringsutviklinger som kan øke samfunnsøkonomisk lønnsomhet, herunder også sysselsetting.

 

[1] Arikkel i ABCnyheter 09.01.2018: